innrykk av de nye!

I dag blir det storinnrykk av nye nordmenn her på feltet. Med toget fra Beijing kommer familiene Berg og Ådnanes og med fly ved midnatt kommer familien Jonasmo og ettåringene Lina og Helge (eller Endre, husker ikke om han heter Helge Endresen eller Endre Helgesen...). Så det blir jo spennnende. Vært mye utskiftninger i løpet av sommeren, så gjerne be for gruppedynamikk og fint samhold mellom de norske her ute.

Akkurat nå er jeg hjemme fa jobb, fordi låsen på ytterdøra virker når den vil, liksom. Så nå skifter de den, heldigvis. Kom ned fra jobb i går, for de hadde sagt til resepsjonisten vår på telefonen at de skulle det. Men det kunne de ikke, fordi de hadde ikke rett utstyr. Så vi avtalte kl ti i dag. Da ingen hadde kommet til meg halv elleve, gikk jeg ned for å høre med vaktmesteren hva ståa var. Men da var altså han som skulle fikse det et annet sted, men skulle komme til tolv. Så jeg spurte om han mente akkurat 12, og det mente han. Så da dro jeg opp for en times jobbing, for så å dra ned igjen. Jeg kom kvart over tolv, og var litt redd for at jeg var for sen. Men ingen ting å bekymre seg for. "Han kommer nå", sa vaktmesteren. Og jeg tenkte i mitt stille sinn "Nå, ja, lurer på hva det betyr denne gangen?". Men heldigvis kom han etter ti minutter, og nå jobber de her ute. Og denne gangen var jeg litt kulturell av meg og tilbød de te og satte fram noen kjeks. Så får vi håpe det blir en bra lås på meg :)



Ellers hadde vi ei jentehelg i Hustai Nasjonalpark sist helg, fra lørdag til søndag. Det var jeg, Marjan fra Holland og Jorunn som la ut på tur. Vi sov i slike små hytter midt i nasjonalparken. Masse jordrotter i forskjellige størrelser som lusket rundt omkring, og på vei dit fikk vi også sett noen villhester. Det var ei deilig, avslappende helg, men kun en annen mongolsk familie som bodde der. Mongolerne er så flotte folk. De kom bort for å gi oss en eske med aryyl, mongolsk tørket ost, og for å hilse på. I løpet av helga gjorde vi ikke mye annet enn å spise, sove, skravle, høre på musikk, spille yatzy og skravle litt mer.

Så får vi håpe disse håndverkerne snart blir ferdig, så jeg får kommet meg tilbake til jobb :)

berlin og gobi

På vei tilbake til Mognolia fikk jeg altså gleden av å ha en natt i Berlin. Først til frustrasjon, men så til glede. Hanna som jeg gikk på dts med i 2000 og ikke har sett siden, kom nemlig å møtte meg. Var utrolig å se henne igjen, og vi koste oss i forskjellige gøy bydeler. Her er vi på en veldig rosa kafé. Jeg er jo ikke den størse fanen av rosa, men passer jo fint til fargen på bloggen min. Så får vi se hvor lenge det går før jeg skifter farge på den...

Så et bilde fra vi var i Gobi. På Marjan sin bursdag tok vi turen til Flaming Cliffs. Her rei vi på kamel i en time etter bursdagsbarnets ønsker, som var veldig fredfult og komfortabelt. Og får dere som har fått med dere rumpeproblemene mine, så gikk dette helt fint :)

Her ser dere ellers et selvtatt bilde av meg på toppen av klippene. De var ganske glatte og skumle å gå på, men her sitter jeg rimelig trygt.

Ute er det herlig sommer i dag. Litt for varmt vil noen si, men fantastisk deilig at det er varmt på kvelden også. For en nordmann fra bart og karsk-land, så føles det hele som en sydenferie. Bare uten stranda, da...

endelig tilbake som blogger!

Mye har skjedd siden sist jeg skrev på en blogg, ikke minst at jeg har fått en ny. Beklager at det har vært så stille, om det har vært til bry for noen. Men hver gang jeg logget inn på den gamle for å skrive noe, så poppet det bare mange internett-vindu opp, og det var ingen mulighet til å stoppe det. Så som dere sikkert forstår, så var det hele litt letterer irriterende. men nå er jeg i gang igjen. Litt irriterende å sette seg inn i et nytt bloggsystem for en som ikke er så god på sånn computerting (heter faktisk compjutr på mongolsk!), så det skjer nok pole pole (kiswahili; litt og litt) fremover.


Som sagt har det skjedd mye siden flisene raste ned av kjøkkenveggen, selv om flisene selvfølgelig ikke har kommet seg opp. Men det gjør ikke noe. Gir litt retro-stemning, og det er jo bare kos. Jeg har feiret min første 17.mai i Mongolia, og da med søster og døtre; Lea (7) og Ive (4) på besøk. Utrlog stas med besøk, og passet fint det ble akkurat på nasjonaldagen. Da fikk Lea også glede seg over å gå i 17.mai-tog!

Etter at de var dratt tilbake til Kina, var det ikke lenge før jeg fikk besøk av venninne Ingrid som jeg jobbet med i Tana og Mor Åse. Var utrolig kos å ha de på besøk, og de syntes rett og slett alt var fantastisk. Her har de tatt seg en tur på utkistpunktet over byen mens jeg er på språkskolen. Ingrid hadde perfekt uttale, da alle taxi-sjåfører skjønte hvor de skulle kjøre henne. Kunne vært skrevet sikkert en hel bok om oppholdet deres her, men det er jeg for trøtt til akkurat nå. Maybe later...


Etter at de hadde vært på besøk i knappe to uker, satt vi oss sammen på flyet til Norge. I alle fall til Moskva. Derfra skiltes våre veier for denne gang, og jeg ble forsinket 6 timer! Men kom meg hjem til Norge i tide for kusine Live's bryllup. Som en dreven reiser (om jeg skal si det selv, litt fornøyd med dette), så hadde jeg heldigvis alt jeg trengte for bryllupet i håndbagasjen. For bagasjen kom ikke før etter 5 dager. I Norge var ferien fylt av bryllup, venner, vennehelg på hytta, familiesamlling på hytta med alle sammen, 13 med stort og smått, og begravelsen til Anne Ellen. Anne Ellen var for dere som ikke kjente henne, misjonær i Mongolia. Hun døde brått og alt føltes veldig fjernt og uvirkelig når jeg var i Norge. Derfor var det godt å få være md i begravelsen hennes, som var utrolig flott og rørende. Var utrolig mye folk som fikk følge henne til graven.

Nå har jeg da kommet meg hjem til Ulaanbaatar. Har foreslått til pappa at Mongolia kan være hjem og Norge heim, for å unngå forvirring. Men vi får se om vi klarer å gjennomføre det. Uansett heim eller hjem, så var det veldig godt å komme tilbake. Det var godt å høre mongolsk på flyplassen i Berlin, og det føltes som å komme hjem når jeg landet mandag morgen for ei ukes tid siden. Utrolig takknemlig til Gud for at jeg får kjenne slik glede over å bo her, og føler meg veldig priviligert. Skjønner godt at Anne Ellen hadde lyst å bo her så lenge i strekk at hun ikke trengte å søke om visum mer!

Etter å ha vært her mindre enn ei uke dro jeg på tur med fire venner til Gobi ørken. Føltes ikke som ørken, da det faktisk var grønt der. Men hadde en fantastisk flott tur med kamelriding, volleyball, solnedganger, avslapping og venner. Og ikke minst å fly med MAFs fly her. Føles ganske mye nærmerer himmelen å fly med et lite enn et stort fly...

I dag har jeg vært på jobb. Jobber fulltid gjennom sommeren med å planlegge et nytt sosialprosjekt som skal starte i 2009. Så det blir mye lesing av rapporter og informasjonsinnhenting nå i starten. Til høsten er planen å studere språk halvt og jobbe halvt. Veldig deilig å slippe lekser nå, men gleder meg til å lære mer språk og. Og nå har jeg da altså kommet hjem fra innebandy med blodsmak i kjeften. Lenge siden sist jeg hadde en slik kraftanstrengelse. Og ute er det vel fortsatt 30 grader, selv om sola har gått ned. Sitter her i sure treningsklær, da det ikke er nå varmvann i dusjen. Får bare håpe det blir noe før det er på tide å legge seg (som for så vidt er ganske så snart).

Vel, det var litt oppdatering fra denne fronten. Så skal det bli litt mer regelmessig fremover. Håper folk finner veien :)