Mye har skjedd siden sist jeg skrev på en blogg, ikke minst at jeg har fått en ny. Beklager at det har vært så stille, om det har vært til bry for noen. Men hver gang jeg logget inn på den gamle for å skrive noe, så poppet det bare mange internett-vindu opp, og det var ingen mulighet til å stoppe det. Så som dere sikkert forstår, så var det hele litt letterer irriterende. men nå er jeg i gang igjen. Litt irriterende å sette seg inn i et nytt bloggsystem for en som ikke er så god på sånn computerting (heter faktisk compjutr på mongolsk!), så det skjer nok pole pole (kiswahili; litt og litt) fremover. 
Som sagt har det skjedd mye siden flisene raste ned av kjøkkenveggen, selv om flisene selvfølgelig ikke har kommet seg opp. Men det gjør ikke noe. Gir litt retro-stemning, og det er jo bare kos. Jeg har feiret min første 17.mai i Mongolia, og da med søster og døtre; Lea (7) og Ive (4) på besøk. Utrlog stas med besøk, og passet fint det ble akkurat på nasjonaldagen. Da fikk Lea også glede seg over å gå i 17.mai-tog!
Etter at de var dratt tilbake til Kina, var det ikke lenge før jeg fikk besøk av venninne Ingrid som jeg jobbet med i Tana og Mor Åse. Var utrolig kos å ha de på besøk, og de syntes rett og slett alt var fantastisk. Her har de tatt seg en tur på utkistpunktet over byen mens jeg er på språkskolen. Ingrid hadde perfekt uttale, da alle taxi-sjåfører skjønte hvor de skulle kjøre henne. Kunne vært skrevet sikkert en hel bok om oppholdet deres her, men det er jeg for trøtt til akkurat nå. Maybe later...Etter at de hadde vært på besøk i knappe to uker, satt vi oss sammen på flyet til Norge. I alle fall til Moskva. Derfra skiltes våre veier for denne gang, og jeg ble forsinket 6 timer! Men kom meg hjem til Norge i tide for kusine Live's bryllup. Som en dreven reiser (om jeg skal si det selv, litt fornøyd med dette), så hadde jeg heldigvis alt jeg trengte for bryllupet i håndbagasjen. For bagasjen kom ikke før etter 5 dager. I Norge var ferien fylt av bryllup, venner, vennehelg på hytta, familiesamlling på hytta med alle sammen, 13 med stort og smått, og begravelsen til Anne Ellen. Anne Ellen var for dere som ikke kjente henne, misjonær i Mongolia. Hun døde brått og alt føltes veldig fjernt og uvirkelig når jeg var i Norge. Derfor var det godt å få være md i begravelsen hennes, som var utrolig flott og rørende. Var utrolig mye folk som fikk følge henne til graven.
Nå har jeg da kommet meg hjem til Ulaanbaatar. Har foreslått til pappa at Mongolia kan være hjem og Norge heim, for å unngå forvirring. Men vi får se om vi klarer å gjennomføre det. Uansett heim eller hjem, så var det veldig godt å komme tilbake. Det var godt å høre mongolsk på flyplassen i Berlin, og det føltes som å komme hjem når jeg landet mandag morgen for ei ukes tid siden. Utrolig takknemlig til Gud for at jeg får kjenne slik glede over å bo her, og føler meg veldig priviligert. Skjønner godt at Anne Ellen hadde lyst å bo her så lenge i strekk at hun ikke trengte å søke om visum mer!
Etter å ha vært her mindre enn ei uke dro jeg på tur med fire venner til Gobi ørken. Føltes ikke som ørken, da det faktisk var grønt der. Men hadde en fantastisk flott tur med kamelriding, volleyball, solnedganger, avslapping og venner. Og ikke minst å fly med MAFs fly her. Føles ganske mye nærmerer himmelen å fly med et lite enn et stort fly...
I dag har jeg vært på jobb. Jobber fulltid gjennom sommeren med å planlegge et nytt sosialprosjekt som skal starte i 2009. Så det blir mye lesing av rapporter og informasjonsinnhenting nå i starten. Til høsten er planen å studere språk halvt og jobbe halvt. Veldig deilig å slippe lekser nå, men gleder meg til å lære mer språk og. Og nå har jeg da altså kommet hjem fra innebandy med blodsmak i kjeften. Lenge siden sist jeg hadde en slik kraftanstrengelse. Og ute er det vel fortsatt 30 grader, selv om sola har gått ned. Sitter her i sure treningsklær, da det ikke er nå varmvann i dusjen. Får bare håpe det blir noe før det er på tide å legge seg (som for så vidt er ganske så snart).
Vel, det var litt oppdatering fra denne fronten. Så skal det bli litt mer regelmessig fremover. Håper folk finner veien :)
På vei tilbake til Mognolia fikk jeg altså gleden av å ha en natt i Berlin. Først til frustrasjon, men så til glede. Hanna som jeg gikk på dts med i 2000 og ikke har sett siden, kom nemlig å møtte meg. Var utrolig å se henne igjen, og vi koste oss i forskjellige gøy bydeler. Her er vi på en veldig rosa kafé. Jeg er jo ikke den størse fanen av rosa, men passer jo fint til fargen på bloggen min. Så får vi se hvor lenge det går før jeg skifter farge på den...
